Fy søren for noen vanskelige måneder dette har vært! Rett og slett! Med mandag og ny uke krysser jeg fingrene for at lykken min skal snu seg, for ting har ikke glidd helt på skinner de siste månedene.

Jeg tenkte det var på plass med en liten update om livet. For etter å ha fått noen skikkelige skuffa meldinger av flere av dere som leser bloggen min om at jeg den siste tiden har blitt høy på meg selv, streetstyle-kjendis, TV kjendis og at siten her er full av reklame, så hadde jeg først lyst til å komme med en kommentar. 

Tingen er den at jeg jobber som ALDRI før, bloggen som var min hobby ble min fulltidsjobb, og med det åpnet det seg andre dører. TV jobber, foredrag, stylist, influencer, samarbeid, ambassadør for brands, modell, ja det er ikke måte på hva denne bloggen har gjort for meg. For 1,5 år siden møtte jeg skikkelig veggen. Jeg hadde jobbet fulltid og mer til uten ferie, jeg hadde født to barn og ikke hatt noe mammapermisjon for noen av barna, men jobbet med barna på armen, mens bedriften min vokste seg større. Jeg var sliten! Sliten av å alltid være på topp, sliten av å være selvstendig, alltid alene på “kontoret” her hjemme, sliten av reisingen, sliten av å alltid måtte være tilgjengelig her, i sosiale medier, ovenfor agenter, lesere, samarbeidspartnere og sliten av å være mamma og kjæreste. Er det lov å være sliten? 

Det gikk utover ALT i livet mitt. Arbeidsgleden var borte, men jeg jobbet fortsatt til tolv på nettene, det gikk utover det fine jeg har her hjemme og hvordan jeg hadde det med meg selv. På det verste ville jeg ikke møte folk. Og det klarte jeg å unngå med hjemmekontor, og når jeg var på jobb så var jeg tross alt på jobb, om det var fashion weeks eller photoshoots så tok jeg meg sammen, latet som om alt var bra – og så fort jeg kom hjem var jeg deppa. Det sa rett og slett STOPP!

Jeg måtte ta noen grep i livet mitt, og det første grepet var hjemme, jeg skulle ha det bedre hjemme – i dag er det bedre enn på lenge. Det andre grepet var jobben min, det jeg hadde jobbet så hardt for døgnet rundt hadde gjort meg deppa, det føltes som jeg ble dratt i alle retninger av hvor mye agentene mine ville ha av annonser, hvor mye personlige innlegg leserne ville ha, hvor mye jeg selv ønsket å ha kontroll. Det er vanskelig å være privat her inne uten at det skal gå utover barn, som jeg tross alt bruker den aller meste av tiden min på. Og det er vanskelig å ikke være altfor privat uten å bli upersonlig. 

Jeg besluttet å ansette folk. For deg så er det kanskje ubegripelig at jeg trenger hjelp til å skrive på denne siden, men om du ser på mindre norske nettmagasiner er det flere enn en som skriver, kanskje 3-4 personer i en redaksjon. Det å ansette folk har vært en lettelse! Jeg har fått fra å ikke hatt ferie til å hatt min første ferie på 6 år,  jeg har lagt fra meg macen før klokken tolv på kveldene, jeg har vært mer tilstede der jeg bør være tilstede, jeg har gjort som deg – tatt helg, i ny og ne.  Men, viktigst, jeg har fått lov til å kjenne på helsen min, at det er greit å kjenne på STOPP, og lytte til kroppen, ikke bare kjøre på som jeg har gjort i så mange år.

Om det er vanskelig å gjøre det jeg gjør? Det er ikke vanskelig fordi jeg har hatt en drive og elsket det jeg gjør så lenge, det er vanskelig fordi det stilles krav til meg hele tiden, krav jeg ikke hadde som tv-produsent eller som jeg har hatt i noen annen jobb. Jeg kan fortsatt kjenne på angsten etter å måtte gjøre ting, ikke komme ajour, ha sjelden eller aldri fri, og samtidig være supermom. Og jeg har innsett at jeg ikke kan gjøre alle til lags…og det er FRYKTELIG vanskelig.

 

Translate »
Read previous post:
mix it up

Blomsterprint på blomsterprint?– ja, hvorfor ikke?

Close