Det er de samme gamle følelsene som dukker opp nå før jul. Mens, jeg har dager der jeg kjøper julegaver og ser gleden i jul gjennom barna mine går jeg med delt hjerte helt til høytiden er over.

De årene jeg var alene, det vil si før jeg møtte Stefan gikk jeg som zombie så snart butikkene begynte å pynte til jul, for hva var det å glede seg til når man ikke hadde noen å feire med. Etter at jeg ble mamma har jeg naturlig nok tatt på meg mammarollen, og sørget for at alle rundt meg har det bra i høytiden. Det hjelper å se julen gjennom barnas øyne.

Men, fortsatt husker jeg vonde minner fra barndommen, fortsatt kjenner jeg på ensomheten som jeg i så mange år hadde. Følelsen av å ikke ha noen, følelsen av å ikke være del av noe, redselen for at noen skulle finne ut hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg er glad jeg har klart å holde fornuften sånn nogenlunde i behold i ungdomsårene mine, jeg har ikke rørt narkotika, helt bevisst – ikke fordi jeg ikke har hatt lyst til å prøve ( ok det var dumt sagt ) men fordi jeg er redd det hadde fått overtaket på meg i perioder der jeg ikke har hatt det godt i livet mitt. 

I voksen alder har jeg kjent på redselen for at noen skulle finne ut at jeg satt alene i leiligheten min i julen, uten den deilige julematen alle spiste, uten samholdet, familien, uten tilknytningen, og følelsen av å være ingen. Absolutt ingen!

I år kjenner jeg på redselen for at noen andre har det slik som jeg i så mange høytider har hatt det. Jeg kjenner det lang inn i sjela mi. Følelsene av å være alene er mer reell i julen, så ta vare på de rundt deg – og tør å dele hjertet ditt ekstra i julen, det kan være noen rundt deg trenger deg.

 

 

 

Translate »
Read previous post:
juletorsk med tvist

Hva serverer du i julen? Hos oss blir det som regel mye forskjellige retter, mye fordi jeg er ikke spiser...

Close